A day to remember

Barn som bor på barnehjem, har mange triste historier med seg i bagasjen, og mange sår som trenger tid for å leges. De har med seg forskjellige historier og opplevelser, men felles for dem alle er kanskje usikkerheten og uvissheten om hva som skal skje. Hva som skjer når mamma eller pappa kommer hjem igjen, om de kommer hjem igjen, når man får spise neste gang…

Vi har samlet inn penger før vi dro, og disse vil vi bruke på ting vi ser at barnehjemmet kan ha bruk for, men først og fremst på opplevelser barna ellers ikke har tilgang på i livet. For oss er det viktig å gi dem noen trygge og gode opplevelser, hvor de kan få tid sammen med voksne som ser dem og bruker tid sammen med dem. Det handler på ingen måte om at de ikke får det på barnehjemmet, heldigvis har vi sett i løpet av den tiden vi har vært her at kjærlighet og omsorg er noe personalet setter høyt.

På lørdag dro vi på vår første utflykt, og tok turen til Puerto Vallarta Zoo. Siden det var helg var mange av barna på barnehjemmet hos familiene sine, så vi var 11 barn og 7 voksne som dro av sted. Disse barna har På forhånd hadde vi kjøpt vannflasker til alle så ingen skulle være tørste, og godteposer som skulle bli utdelt etter maten.

Etter diverse bleieskift og forsinkelser kom vi oss ut i parken, og så kjempemange spennende og nye dyr. Parken i seg selv var ganske liten, og jeg tror opptil flere av oss skammet oss i skjul når man tenker på hvilke reaksjoner man hadde fått hvis det hadde vært norske barn vi hadde tatt med oss. I denne gruppen derimot lot ikke reaksjonene vente på seg, og barna løp fra innhengning til innhegning og var mektig imponert. De lærte oss alle dyrene på spansk og fortalte at de hadde sett dem i bøker og lært om dem på skolen. Meg og Nancy byttet på Thomas (fiktivt navn) som sitter i rullestol, og vi koste oss med å se på skilpadder, kaniner og sjiraffer.

Midt i parken fant vi ut at restauranten var stengt, og bestemte oss for å gå på Mc Donald’s istedenfor. Det tror jeg kanskje var den beste ideen vi kunne fått, og i ettertid var det virkelig prikken over i’en på en fantastisk dag!

Da vi satte oss i bilen på vei til Mc Donald’s var barna stappfulle av mange nye inntrykk, og opptil flere sovnet på veien enda turen var forholdsvis kort. Vi valgte en restaurant med et enormt lekerom, og mens vi gikk til skranken for å bestille 18 menyer, hvorav 11 av dem var junior menyer med hver sin leke.

Vi hadde et kjempekoselig måltid med hamburgere og ketsjup i alle retninger, og barna storkoste seg mildt sagt. Etterpå dro vi hjem og alle fikk hver isn godtepose som en avslutning på utflukten vår.

Til slutt et lite utvalg sitater fra barna i løpet av dagen:

Jente i bilen på vei til Mc Donald’s:

”Dette er nesten som en drøm; Først Zoo og så Mc Donald’s!”

Gutt i bilen på vei hjem:

”Dette har vært den beste dagen i mitt liv!”

Jente som hvisker til en av de voksne under måltidet på Mc Donald’s

”Dette var veldig veldig fint!”

Med andre ord en dag av de bedre!!!

Nå er det ikke lenge til vi reiser hjem igjen, men vi vil fremdeles bruke tid på barna og handle inn nøvdvendige ting som de trenger. For å nevne noe skal vi handle undertøy, stellebord, hjelpemidler til gutten i rullestol og andre småting som de kan få bruk for som kan gjøre hverdagen til barna bedre.

Vi har hatt en veldig vellykket pannekakekveld som blant annet inneholdt 60 pannekaker og store mengder nutella, syltetøy, rømme, og diverse (helst på samme pannekake!) Neste uke skal vi arrangere pizzakveld! En stor takk til dere som har gjort denne dagen mulig for barna! Disse opplevelsene betyr nok mer enn man klarer å se for seg! Til de som ønsker det tar vi fremdeles imot alle bidrag med åpne armer, kontonummeret er følgende: 1201.05.21325.

I dag har jeg vært på barnehjemmet og laget tegninger til fotoutstillingen som vi skal ta med oss hjem til Norge!

Hasta luego!

Dette innlegget har dessverre ingen bilder av hensyn til personvern

22.september = 1 måned i Mexico!

Hei alle sammen!

Dette har vært en travel uke og jeg har så mye å fortelle!

Forrige uke var vi på piratcruise med en skikkelig sjørøverbåt! Vi fikk vår egen pirat som skulle varte oss opp med drinker og mat hele kvelden, og i tillegg var det sjørøvershow på dekk! Dessverre glemte kelneren vår å gi oss mat så da ble plutselig en båttur på 6 timer litt lang! Da vi kom inn til byen Puerto Vallarta sendte vi opp fyrverkeri, det var utrolig fint!

Skumle sjørøvere

Sjørøverskuta

Neste dag som var 16.september sto vi opp tidlig for å feire nasjonaldagen med barna på barnehjemmet. Vi spiste is og ventet i det uendelige på en parade som aldri kom. Til slutt gikk vi hjem, og akkurat da vi kom til døra gikk paraden forbi med hester og damer og menn kledd i nasjonaldrakter og med mexicanske hatter!

Senere på kvelden bestemte vi oss for å dra til Puerto Vallarta for å gå ut å spise, vi hadde dessuten hørt at det skulle skje noe gøy på kvelden i hovedgaten som ligger langs stranden. Vi pyntet oss opp, og satt fornøyde på bussen og tenkte at vi valgte riktig tidspunkt ettersom det ikke var noe kø. Vi syntes ikke mexicanerene hadde pyntet seg så veldig, men tenkte egentlig ikke noe mer over det. Så kom vi inn til byen og gikk på Hard Rock restauranten, også her var vi fornøyde ettersom lokalet var nesten tomt, vi tenkte jo kanskje at det var mange som ville ut å spise på selveste nasjonaldagen! Midt i måltidet derimot fortalte imidlertid servitrisen vår at nasjonaldagen var jo egentlig i går! Hvor lang tid trenger 6 jenter for å finne ut at de har feiret nasjonaldagen på feil dag tenker kanskje du, svaret er altså ca et døgn!! J

I helgen var vi på en kjempefint båttur til en veldig kjent strand og et fossefall som ligger utenfor Puerto Vallarta. Båtturen varte 8 time, og vi fikk sett så utrolig mye fint på de timene! Først fikk vi frokost på land, og deretter gikk vi om bord på båten hvor vi satt oss på taket og hadde nydelig utsikt! Så kjørte vi en stund til noen små øyer. Her fikk vi utdelt dykkermasker, snorkler og brød som vi kunne gi til fiskene. Jeg var så heldig at jeg fikk vannett kamera av mamma og pappa til jul, så jeg både filmet og tok bilder under vann. Utrolig kult!

Her er noen av fiskene vi så!

Like fotogen som alltid

Etterpå kjørte vi til en øy hvor vi fikk ri på hester opp til et stort fossefall. For oss nordmenn var fossefallet kanskje ikke en opplevelse i seg selv, men turen opp kommer jeg definitivt ikke til å glemme med det første. Jeg har aldri vært så glad i hester, men da vi fikk tilbud om å ri opp til fossefallet, tenkte jeg at det kunne vel ikke være så skummelt. Der tok jeg feil. De som trodde at noen skulle leie deg hele veien og passe på deg, de tok også feil. Det kom en gutt og nærmest løftet meg opp på hesten, så gav han meg tøylene og slo hesten på baken for å få den til å gå. Det første vi skulle gjøre var å krysse en elv, dessverre var ikke min hest så lysten på det, så vi stoppet midt i elven og ble stående der helt til gutten kom og dro oss over. Etter dette var det imidlertid ikke noe problem, og hesten gikk om jeg hadde lyst eller ikke. Stiene var kjempesmale og kronglete, og det var kjempebratt nedover igjen på andre siden. Jeg kan faktisk ikke huske sist gang jeg var så redd J På veien nedover fikk jeg bytte hest med Hedda, og hennes hest var egentlig mest glad i å stå stille. Vi to ble med andre ord gode venner!

I dag skal vi i kirken med barna, det blir veldig koselig! Og i morgen skal vi lage pannekaker med dem, tror vi gleder oss like mye som dem! Det blir deilig å lage noe som minner om Norge!

Hasta luego!

Manos de Amor og litt andre updates

Vi er inni i vår tredje uke i Mexico, og jeg må si tiden har gått utrolig fort!

Jeg er ikke helt sikker på hva vi har brukt tiden på, men skal prøve å gjengi de siste dagene i korte trekk.

Først av alt har været her nede vært helt ekstremt. På mandag regnet det utrolig mye, og ifølge kontaktpersonen vår har det ikke regnet så mye på 13 år. Dette førte til at 9 broer i byene rundt oss har stengt eller kollapset, og mange veier er stengt. Heldigvis ser det ut til å ha gitt seg nå, og i dag har vi kost oss i mange timer på stranda!

Vi har også vært sammen med Anna som er barnevernsstudent på høgskolen, og har sin tredjeårs praksis her nede. Hun og kjæresten Jose har vist oss rundt blant annet i Puerto Vallarta, som er en litt større by ca 20. min fra Bucerias. På søndag var vi også på grillfest hos dem, hvor vi spiste nydelig mat og feiret Hedda (ei i gruppa) sin 23-års dag! hurra!

I tillegg har nå det siste gruppemedlemmet vårt ankommet, endelig! Nancy kom mandag natt, og fikk en flott velkomst med regn og oversvømmelser uten like. Vi har i ettertid fått høre at mange familier mistet husene sine under denne flommen, og ettersom vi skal følge Dif som er Mexico sitt sosialkontor, håper vi å kunne komme i kontakt med noen av dem og være med på hjelpearbeidet.

Manos de Amor

Manos de Amor (www.manosdeamor.com) betyr hender av kjærlighet, og er barnehjemmet vi skal samarbeide med for å besvare oppgaven vår. Før øyeblikket har barnehjemmet 21 barn i alderen 1-13 år, det er med andre ord mange barn med forskjellige behov.Blant disse er også noen barn som trenger ekstra spesial tilpasning på grunn av forskjellige handikapp.

Barna som er her, kan av ulike grunner ikke på hjemme hos familien sin, og de bor derfor på barnehjemmet i kortere eller lengre perioder. Et av barnehjemmets viktigste mål er å tilbakeføre barna til familiene sine, om det så er andre slektninger enn foreldrene. Likevel er ikke det alltid mulig, og for disse barna har barnehjemmet sagt at de kan bo der så lenge de har behov for det.

På barnehjemmet får barna skolegang, mat og klær og en seng å sove i. Personalet er opptatt av at de skal få kjærlighet og omsorg, og noe som vises i barnas trygge og tillitsfulle atferd. Det er godt å vite, selv om minnene de bærer på dessverre aldri kan forsvinne.

Dette innlegget er som dere ser forandret i forhold til slik det opprinnelig var, jeg har fjernet bildene av barna av hensyn til personvernet. Jeg skal likevel prøve å legge ut litt bilder av det vi gjør med dem og barnehjemmet.!

Her er gutterommet med senger til alle. På høyre side er det også et eget bad

Klesskapet til jentene litt på snei

Klesvasken har vi også hjulpet til med, litt blir det jo når det er 21 barn :)

Endelig er vi her

Hola!

Jeg er nå en uke uti mitt opphold i Mexico, og begynner å forstå litt mer av alt som skjer rundt meg.
Vi bor i ferieleilgheter i byen Bucerias, som ligger på Mexicos vestkyst. Fra leiligheten vår er det 30 meter til stranda, og ellers svært få meter å gå til alt annet. Absolutt likendes med andre ord!

Siden jeg kom litt sent i gang med bloggen blir det en kort oppdatering fra denne uken: Vi har ligget på stranden, møtt Anna som går barnevern og har 3.klasse praksisen sin her, og dessuten var på samme barnehjem i fjor som vi skal være på i år. Flyselskapet som de andre jentene skal dra til Mexico City med er gått konkurs, broen til nabobyen Puerto Vallarta har kollapset, og sist med ikke minst har vi spist masse nydelig mexicansk mat!



Her sitter vi på en av strandrestaurantene rett nedenfor leilighetene våre



Meg og Susann drikker smoothie!

Som jeg har skrevet på bloggen, er jeg her med 6 andre medstudenter fra barnebernslinja på Høgsgkolen i Oslo, og vi skal i løpet av de tre neste månedene, skrive en prosjektoppgave som blir vår eksamen denne høsten.

For å skrive denne oppgaven har vi tatt kontakt med barnehjemmet Manos de Amor, som for øvrig betyr hender av kjærlighet, og vår oppgave tar utgangspunkt i deres livssituasjon. Linken til barnehjemmet finner dere i venstre kolonne på bloggen.


Her er noen fra gruppen med kontaktpersonen vår Susanne i midten

I tillegg til å skrive oppgave, har vi også en haug av opplevelser som skal utforskes! For å gi dere et innblikk har jeg laget en liste over planene våre de neste månedene:

- Båtcruise
- Dra til Soyalita og surfe
- Kjøre ATV i fjellene
- Dyrehage hvor vi kan klappe tigre
- Redde skilpadder
- Guadalajara – tequila by
- Snorkle
- Svømme med delfiner
- Chinos el eden
- Piratcruise
- Dra på spa

Som dere ser har vi nok å ta oss til, og jeg er ikke i tvil om at det blir en fantastisk tur!

I dag skal vi handle litt, og deretter gå ut å danse!
Hasta luego! (på gjensyn)